Jeg og en kamerat kjørte i Trysil igår, lørdag 13. desember, og jeg tenkte jeg skulle gi en liten anmedelse av Norges største skianlegg:
For de som vil ha konklusjonen med en gang, uten å lese alt: det ble en liten nedtur.
Greit nok, været var ikke topp; overskyet, og tåkete mot toppen av anlegget.
Men helt ærlig, knallblå himmel og strålende sol kunne ikke hevet opplevelsen noe videre.
Noe av det mest irriterende med anlegget i Trysil, er de mange transportløypene!
Ikke rart stedet kan oppgi at det har så mange nedfarter, når mer eller mindre halvparten oppleves som smale, flate, grønne transportløyper, hvor de slakeste er så slake at man nesten må bruke stavene for å få litt fart.
Noe annet som er skuffende med Trysil, er den latterligste bakkegraderingen jeg har sett. F.eks de "svarte" nedfartene rundt Høgegga! SVART!? Mulig de markedsansvarlige hos Skistar burde ta en tur til Kvitfjell...de røde nedfartene der er mer krevende!
Og når de "røde" nedfartene mot Turistsenteret på Trysil, faktisk gjør den grønne nedfarten på Kvitfjells vestside til spennende, da begynner ting å bli for dumt! Og jeg skal ikke akkurat påstå at jeg er noe råskinn til å kjøre agressivt!
Skiltingen av nedfartene, kontra store kart som viser hvor på fjellet man er, er dårlig plassert! Dette gjør det vanskelig å orientere seg i anlegget.
Siden skisesongen ennå er ganske fersk, og mange sikkert ikke har kommet riktig i gang, var det ikke mye folk generelt i anlegget. Men nede ved Turistsenteret og dets tilhørende varmestue/spisested, var det stappfullt med folk (ingen ledige bord), og ganske merkbar kø i heisen. Hvordan det blir her i vinterferien og Påskeferien får man mareritt av å tenke på.
Men, alt er ikke bare feil med Trysil, så det er sagt!
Bakkene er lange, og godt preparerte! Og det er et stort område å boltre seg på, med ulike typer bakker i de ulike områdene. Dette, kombinert med god utbyggelse, så man får følelsen av å være i et skianlegg av mer Alpe-type i forhold til de fleste anlegg i Norge.
Men på grunn av helhetsinntrykket, kombinert med kjennskapen av hvor mange skiturister som etter hvert vil sette kursen til Trysil, så frister det ikke til gjentakelse.
For barnefamilier, derimot, evt de som vil cruise i laidback hastighet ned lange, preppede (og relativt slake) bakker, så har nok Trysil en helt annen appell!