Har gått ruta om sommeren. Støtter meg til forrige innlegg.
Det er en lang tur, 1800 høydemeter fra hytta. Toppen er på over 4600, og fordrer mye tid i høyden slik at du må være godt akklimatisert.
Vanskelighetene på normalveien består av noen bratte snøflanker før du kommer opp på selve ryggen. Her må du etterhvert traversere bortover en litt eksponert rygg med forholdsvis fast fjell. En grei teknikk her er å gå løpende ved å bevisst legge tauet rundt blokker, kanter ol. (holde tempoet). I den siste (korte) renna før toppunktet henger det et fast tau og noe greier. Ikke vanskelig. Stegjernene har du på deg på hele turen, og om du er vant til å gå i litt varierende terreng med dem er det ikke noe stress på denne ruta.
Utstyr; En isøks, vanlig breutstyr og et par binere ekstra. Hvis ønskelig kan du ta med et par kamkiler og noen kiler til enkeltpunkter på ryggtraversen. (Hjelm er i utgangspunktet ikke et must; men har selvfølgelig aldri skadet noen)
Nydelig rute! Omtales gjerne som en av de fineste i området.